Transaksjoner med betalingskort og i nettbanken, passeringer i bomring og bruk av adgangskort på jobben er klassiske eksempler på elektroniske spor.
Elektroniske spor kan være alt fra digitale "fotavtrykk" som forteller hvem som har vært et sted til en gitt tid, til detaljerte personopplysninger man legger fra seg på et nettsted.
Følgende er eksempler på velkjente og klassiske former for elektroniske spor:
Betalingskort og nettbank
Alle økonomiske transaksjoner som er knyttet til bruk av betalingskort eller nettbank vil registreres elektronisk og lagres i en database. All betaling av regninger og overføring mellom konti vil også registreres elektronisk selv om brukeren ikke bruker nettbank. Transaksjoner knyttet til en konto vil for en gitt periode listes opp i en kontoutskrift som sendes brukeren, og således kan tjene som et svært håndgripelig eksempel på elektroniske spor. Nettopp på grunn av denne kontoutskriften må brukerne forventes å være seg bevisst at økonomiske transaksjoner setter spor, så dette skulle ikke overraske noen.
Autopass
En stor andel av bilistene i de største byene har etter hvert skaffet seg en abonnementsbrikke til å klistre på frontruta som lar dem passere bomstasjoner uten å stå i kø. Passeringen registreres elektronisk av en antenne ved bomstasjonen og betaling skjer automatisk, for eksempel ved trekk fra et forhåndsbetalt "klippekort". En bieffekt av at det blir enklere å betale bomavgift er at informasjon om en bils passeringer gjennom ulike bomanlegg registreres og lagres for en periode av hensyn til evt. klager.
Adgangskort
Stadig flere arbeidsplasser beskyttes mot uvedkommendes adgang gjennom bruk av adgangskort istedenfor nøkkel. En konsekvens av dette er at det blir lagret informasjon om hvem som går inn på arbeidsplassen og til hvilke tidspunkter.
Overvåkningskamera
Installasjon av faste videokameraer til overvåkning av offentlige steder, private butikker og andre steder med beskyttelsesbehov har bredt om seg de senere år og oppfattes av mange som en trygghetsskapende faktor. Kameraene har primært til oppgave å forhindre kriminalitet samt bidra til oppklaring av lovbrudd eller forsvinninger. Bilder fra slike overvåkningskameraer gir som regel ingen entydig identifikasjon av menneskene på bildene, slik at noen må granske bildene på jakt etter en person man kjenner utseende til for å ha utbytte av dem. Teknologi for videobasert, automatisk fjerngjenkjenning av mennesker basert på ansiktsgeometri finnes allerede og blir stadig bedre, men foreløpig fungerer dette relativt dårlig. Bilder fra overvåkningskameraer lagres i mange tilfeller ikke, og sjelden over lenger tid.
I listen til høyre kan du finne beskrivelser av flere teknologier som setter spor, eller som har relevans for personvernet på andre måter.