Spor på PC og brannmur

Et velkjent eksempel her er de logger med utgående og inngående samtaler, SMS-er og MMS-er som lagres på en mobiltelefon. Nysgjerrige familiemedlemmer eller andre som får tilgang til en annens mobiltelefon, kan utnytte dette til å snoke i dennes private kommunikasjon, noe som mange vil oppleve som et overtramp inn i den private sfære.

Også på andre områder lagres lokale spor av brukerens elektroniske kommunikasjon. Mange av disse er både mer nærgående og detaljerte, samtidig som færre er bevisste på slik sporlagring og på at andre faktisk kan ha mulighet til å kikke dem i kortene. Vi skal her se på to slike eksempler - PC og brannmur:

Brukerens PC
Ved kommunikasjon over internett er det ikke bare teleoperatøren, internett-leverandøren og tjenesteleverandøren på det aktuelle nettsted som lagrer spor fra kommunikasjonen. Også det lokale utstyr som brukeren anvender lagrer slike spor. For privatbrukere gjelder dette primært selve PC-en. I en jobbsituasjon vil det som regel også finnes en separat brannmur som foretar slik lagring.

På brukerens PC vil nettleseren (browseren) lagre en rekke spor fra bruk av internett. For det første loggføres alle besøkte nettsider og denne historikken tas vare på for en kortere eller lengre tid. Hvor lenge kan brukeren selv bestemme, men i utgangspunktet er perioden ofte satt til ca 3 uker. Historikken hjelper brukeren til å finne tidligere besøkte adresser ved at hun kan gå inn og se hvilke nettsteder hun har besøkt i løpet av de siste dager og uker. Besøkte adresser vil også poppe opp i adressefeltet når man begynner å skrive en ny adresse, for at man raskere skal komme seg til en adresse man har brukt tidligere. Det vil på grunn av denne historikken være mulig for andre brukere som får tilgang til PC-en å se hvilke adresser som har vært besøkt. I nyere versjoner av alle nettlesere er det mulig for brukeren å slette denne loggen, hvis hun ikke ønsker å dele sine surfevaner med andre som kan bruke PC-en.

For det andre vil nettleseren mellomlagre (cache) ulike filer med for eksempel tekst (HTML-filer) og bilder (JPEG- og GIF-filer) i en mappe kalt Cache, Temporary Internet Files eller lignende. Innholdet i disse filene kan ses direkte av andre brukere som får tilgang til PC-en. Disse midlertidige internett-filene slettes ikke automatisk når nettleseren lukkes, men blir gjerne liggende inntil nye filer overskriver tidligere lagrede filer. Størrelsen på mappen hvor midlertidige filer mellomlageres avgjør hvor fort en fil blir overskrevet med en ny. Brukeren kan selv justere størrelsen på denne mappen, og når som helst slette alle filer som ligger i mappen.

Lagring av midlertidige filer på harddisken er kanskje ikke spesielt problematisk så lenge det er snakk om brukerens egen PC. Verre er det ved bruk av offentlig tilgjengelige PC-er på biblioteker, internettcaféer eller undervisningsinstitusjoner. Her er man mer sårbar for at noen kan gå inn og forsøke å snoke i informasjon fra andre brukere. Skriving av e-post i weblesere kan være spesielt problematisk i denne sammenheng, etter som innhold kan bli liggende igjen i en midlertidig fil på PC-en selv om man lukker nettleseren etter seg.

Brannmur
De fleste større arbeidsplasser og et økende antall private brukere med "alltid oppe" tilkobling til internett har installert en såkalt brannmur som fungerer som et filter mellom det interne nettverket og det eksterne internett og som beskytter mot eksterne trusler, som for eksempel innbrudd fra hackere. En arbeidstaker som bruker internett på et sted med installert brannmur foretar all surfing og alle søk gjennom denne brannmuren. En sentral funksjon ved brannmurer er at de loggfører all innkommende og utgående trafikk på nettet. Ved bruk av oppfølgingsverktøyer som følger med en brannmur, kan systemadministrator eller andre med riktige tilgangsrettigheter se nøyaktig hvilke websider den enkelte ansatte har besøkt, hvor mange ganger, til hvilke tider og så videre. Denne teknologien muliggjør altså detaljert overvåkning av de ansattes ferd på internett.