Tre av fire nordmenn aksepterer mer overvåkning i samfunnet dersom det gjør hverdagen tryggere. Aksepten synker imidlertid dersom det ikke foreligger mistanke om kriminalitet. De eldste har minst problemer med å bli overvåket.
Det går frem av en spørreundersøkelse gjennomført av Norstat på oppdrag fra Teknologirådet.
Ny teknologi gir større muligheter for overvåkning og identifisering. Lar dette seg forene med personvern for den enkelte? Teknologirådet ønsker å styrke bevisstheten blant nordmenn og reise debatt om overvåkingssamfunnet: Når er det greit å bli overvåket? Og når er dette ikke greit?
Utviklingen i verdenssituasjonen har ført til skjerpede sikkerhetskrav på en rekke områder. Samtidig har ny teknologi gitt flere muligheter: vi kan nå overvåkes via mobilen, vi legger igjen en masse spor på internett, bilen vår kan lokaliseres, og fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning er nå på full fart inn som identifikasjon.
Er nordmenn klar over hvilke muligheter og utfordringer dette gir?
Teknologirådets spørreundersøkelse viser at nordmenn flest er positive til å ta i bruk overvåkingsteknologi, hvis dette kan bidra til en tryggere hverdag. Andelen som aksepterer overvåking synker imidlertid betraktelig dersom uskyldige risikerer å bli overvåket.
Undersøkelsen ble gjennomført i uke 21 og blant de spurte er 1000 menn og kvinner i alle aldre og fra hele landet.
Hovedfunn fra undersøkelsen:
- Tre av fire mener det bør tillates mer overvåking i samfunnet dersom det gjør hverdagen tryggere. Kvinner er noe mer positive enn menn (81 prosent mot 70 prosent). De over 50 år er mest åpne for mer overvåking (80 prosent ved aldersfordeling).
- Nordmenn liker derimot ikke tanken på å bli overvåket dersom man ikke har gjort noe galt. 57 prosent er helt eller delvis enig i at det er ubehagelig å bli overvåket dersom man ikke har gjort noe galt.
- "Ingen burde risikere å bli overvåket dersom det ikke foreligger mistanke om noe kriminelt”: Nesten halvparten av de spurte sier seg helt enig (33 %) eller delvis enig (16%) i dette, og ytrer dermed et sterkt forbehold mot overvåkingssamfunnet. Bare 25 prosent av de spurte synes overvåking er greit selv om også uskyldige rammes.
- Vil mer avanserte og omfattende sikkerhetskontroller på flyplasser bidra til å hindre terror?” 69 prosent er helt eller delvis enig i dette. Av de som er delvis eller helt uenig, er det folk i Nord-Norge som er mest skeptisk (20 % helt uenig). De med lav utdanning aksepterer denne type kontroll noe mer enn de med høy utdanning, som er mer skeptiske (76 prosent mot 38 prosent).
- Få har problemer med bruk av fingeravtrykk som identifikasjon. 7 prosent angir imidlertid at det aldri er greit med bruk av fingeravtrykk. Øvrige angir i ulike grad at det er greit å avgi fingeravtrykk ved;
- grensekontroll/passkontroll (84 prosent)
- på flyplass (82 prosent)
- i minibank (66 prosent)
- sikkerhetskontroll hovedbanestasjon og idrettsarrangement (35 prosent)
- i butikker og kjøpesentre (26 prosent).
Folk med lav utdanning er generelt mer positive til bruk av fingeravtrykk.
- Oppbevaring av innbyggeres biometriske data (f.eks. fingeravtrykk eller DNA) er det også ganske stor enighet om; 68 prosent mener det er greit å oppbevare dette i en sentral database til bruk i kriminalitetsbekjempelse. De over 50 år er mest positive til dette, mens de med høy utdanning er mer skeptiske enn de med lav utdanning; 31 prosent med høy utdanning er delvis eller helt uenig, mens kun 11 prosent av dem med lav utdanning er uenig.
Teknologirådet kartlegger for tiden sammen med europeiske partnere hvordan man kan forene personvernhensyn og sikkerhetsteknologi som skal beskytte samfunnet mot terror. Arbeidet er en del av et EU-prosjekt (PRISE), der også ”vanlige” innbyggere i 6 land i Europa rådspørres om hva slags grad av overvåkning de er villige til å akseptere i fremtiden.
Innbyggernes synspunkter vil bli tatt med i arbeidet med å lage nye retningslinjer for utvikling av fremtidens sikkerhetsteknologier i EU.
Kontaktpersoner:
Sekretariatsleder Tore Tennøe, tlf. 23 31 83 08/ 91 71 62 06
Prosjektleder Christine Hafskjold, tlf. 23 31 83 13/ 45 06 54 06
Informasjonsleder Hild Lamvik, tlf. 23 31 83 05/ 99 26 48 04