Friluftslivets År 2005 går mot slutten. Det er tid for å se fremover. Friluftslivet er i endring, utfordret av nye brukergrupper, nye ferdselsformer og økt kommersialisering. Hvilken kurs skal vi velge? Og hvem skal stikke løypa? Teknologirådet arrangerer 20. oktober en workshop om fremtidens friluftsliv.
Natur og friluftsliv er svært viktig for mange nordmenn og en selvsagt del av den norske folkesjela, vil enkelte hevde. Naturen inviterer til mosjon, lek og opplevelser, men også til næringsutvikling, inntekter og arbeidsplasser i distrikts-Norge.
I år kan små og store se tilbake på turminner fra orienteringsløypa, skattejakt med GPS, gourmetmat og temakvelder til fjells, fiske- og tegnekonkurranser og mange andre aktiviteter over hele landet. Friluftslivets År er Miljøverndepartementets hovedbidrag til Hundreårsmarkeringen Norge 2005.
Friluftsliv i endring
- Samtidig er norsk friluftsliv i endring. Tradisjonelle måter å oppfatte og bruke naturen på utfordres, og vi ser konflikter mellom ulike brukergrupper, sier prosjektleder Jon Fixdal i Teknologirådet.
Han peker på blant annet følgende trender:
- Økt kommersialisering av friluftslivet. Friluftsbasert næringsutvikling er en svært viktig vekstnæring i mange distriktskommuner, som har behov for verdiskaping og nye arbeidsplasser blant annet som følge av nedbygging av landbruket.
- Kjøpesterke turister stiller stadig strengere krav til ferieaktivitetene. De vil ha ekte, naturbaserte opplevelser og betaler gjerne dyrt for unike aktiviteter og "kontrollert spenning".
- Nye grupper tar naturen i bruk på nye måter ved hjelp av ulike teknologier som firehjulinger, kiter og terrengsykler.
- Teknologi gjør sitt inntog på stadig nye områder blant annet som fremkomstmiddel, navigasjonsverktøy og sikkerhetsanordning.
Morgendagens friluftsliv - hva og for hvem?
Teknologirådet tror trendene vil vedvare, og stille oss overfor vanskelige avveininger.
- Det er på tide for alvor å diskutere hvilke veivalg vi står overfor. Hvem er morgendagens brukere av norsk natur, hva søker de og hvordan bør friluftslivet reguleres, spør Jon Fixdal.
- Kan vi satse på utstrakt kommersialisering av norsk natur og samtidig verne om naturen som en stillesone?
- Er det plass til de mange ulike brukergruppene, eller må bruken av naturen reguleres på en annen måte enn i dag?
- Og hvordan skal vi fordele kommersielle rettigheter til bruk av det fellesgodet naturen er?
Teknologirådet har invitert 40 personer fra ulike organisasjoner, forvaltning, næringsliv, forskning og fra brukersiden til å drøfte hvilke valg norske myndigheter, kommersielle aktører og naturbrukere må ta stilling til for å bidra til ønsket utvikling. Torsdag 20. oktober samles de til heldags workshop i Nydalen i Oslo.
Tre scenarier
Diskusjonene vil ta utgangspunkt i tre scenarier som er utviklet av Teknologirådets ekspertgruppe. Scenariene er bygd rundt to sentrale drivkrefter:
- Beslutningsmyndighet: Hvem vil ha myndighet til å fatte beslutninger som regulerer og gir tillatelse til ulike aktiviteter i naturen, og til å bestemme over arealbruken? Vil det være sentrale myndigheter (departement, direktorat) eller vil beslutningene fattes lokalt (i den enkelte kommune)?
- Hva søker naturbrukerne: Søker de i stor grad tilrettelagte aktiviteter, eller søker de i liten grad tilrettelagte aktiviteter?
- Scenariene peker på hver sin måte på vanskelige valg vi står overfor i fremtidens friluftsliv. Vi er nå nødt til å se fremover og drøfte de viktigste valgene. Dette er en forutsetning for at norsk natur i fremtiden skal være til størst mulig glede for flest mulig, utfordrer Fixdal.
Rapport
Teknologirådet vil oppsummere arbeidet i ekspertgruppen og workshop'en i en prosjektrapport samt et Fra rådet til tinget med anbefalinger til Stortinget. Prosjektet er planlagt sluttført i desember 2005.
Kontaktperson: Prosjektleder
Jon Fixdal, tlf: 23 31 83 12