Den teknologiske utvikling har gjort det mulig å samle inn og bearbeide enorme mengder personopplysninger og har således skapt nye utfordringer for personvernet. Jo flere elektroniske hjelpemidler vi tar i bruk, jo flere spor setter vi. Og når vi setter flere spor etter oss, er det også lettere å etterspore hva vi gjør. Hvis man kan få tilgang til alle elektroniske spor en person etterlater seg, vil man nå kunne danne seg et relativt nøyaktig bilde av vedkommende.
Nye teknologiske muligheter har også gitt tilgang til nye typer persondata som kan være svært nærgående. For eksempel kan man gjennom genteknologi i stadig større grad prognostisere hvor stor risiko en person har for å utvikle ulike sykdommer en gang i fremtiden. Denne type opplysninger kan sågar brukes til å lage prognoser for andre enn den som opplysningene gjelder, nemlig vedkommendes barn og familiemedlemmer.
I takt med at mulighetene til å frembringe, systematisere og bearbeide informasjon øker, vil også ønskene og behovene for å utnytte disse mulighetene øke. Personvernet må derfor hele tiden tilpasses de nye mulighetene som den teknologiske utvikling fører med seg. Det er som nevnt i den enkeltes interesse at ikke andre vet alt om en. Kanskje vil det i fremtiden være et viktig personvernhensyn at den enkelte ikke skal måtte vite alt om seg selv.
En viktig forutsetning for et fungerende personvern er at personvernhensyn kommer med som premiss for hvordan ny teknologi skal tas i bruk.