Personvernbegrepet er sammensatt og rommer mange ulike interesser og verdier. Overordnet kan man si at personvernreglene tar sikte på beskyttelse av individet og dets psykiske integritet. Moderne personvern er i stor grad orientert mot elektronisk behandling av personopplysninger og innebærer at man søker å imøtekomme den enkeltes interesse av at personlige opplysninger tilfredsstiller kvalitetskrav og ikke behandles på en utilbørlig måte.
Personvern er en fundamental menneskerett som i større eller mindre grad er anerkjent over store deler av verden, på tvers av kulturer og regioner. Det vi i Norge kaller personvern omfatter to ulike begreper i engelsk som kanskje noe bedre illustrerer hva det dreier seg om. Privacy er knyttet til vern av grunnleggende verdier som integritet, autonomi og privatliv, mens data protection har å gjøre med vern av personopplysninger. Sammenhengen mellom begrepene er nær, og man kan observere dem brukt om hverandre.
En måte å se dette på er at sikring av privacy er målet for personvernet, mens data protection i informasjonsalderen er et nødvendig middel for å nå dette målet. Da kan vi altså betrakte personvern som vern av personopplysninger av hensyn til beskyttelse av individets integritet, autonomi og privatliv.
Integritetsperspektiv
Dette perspektivet tar utgangspunkt i mennesker som frie og ukrenkelige individer som har behov for beskyttelse av en privat sfære de oppfatter som sensitiv eller personlig. Her er det hensiktsmessig å skille mellom fem ulike aspekter av integritet.
- Territorial integritet har å gjøre med beskyttelse av individers geografiske territorium, typisk det private hjem hvor mennesker forventer å kunne nyte privatlivets fred. Forventningen om å kunne være i fred innenfor ”husets fire vegger” er sterk. På engelsk snakker man om ”sanctity of the home” – hjemmet som noe hellig.
- Kroppslig integritet gjelder kravet på beskyttelse av kroppen vår mot krenkelser. Det er ikke vanlig å betrakte voldsutøvelse som et personvernproblem, så her menes beskyttelse mot ikke-voldelige krenkelser som for eksempel undersøkelse av kroppens hulrom eller biometrisk prøvetaking av kroppslige egenskaper som for eksempel kan gi informasjon om medisinsk eller genetisk status.
- Psykisk integritet omfatter beskyttelse mot et bredt spekter av krenkelser som kan ramme et menneskes selvbilde, ære og omdømme eller på annen måte påføre alvorlig psykisk belastning. Inngripen i retten til uforstyrret refleksjon, som for eksempel gjennom lesning av annen persons dagbok, kan også sies å være en integritetskrenkelse.
- Kommunikasjonsintegritet gjelder respekten for andres rett til å kommunisere uforstyrret. Åpning av andres brev, lesing av andres e-post og avlytting av andres telefonsamtaler er eksempler på tiltak som kan sies å være brudd på den aktuelle personens kommunikasjonsintegritet.
- Informasjonsintegritet sikrer individets integritet gjennom informasjonsmessig selvbestemmelse. Dette innebærer at en person i stor grad selv kan bestemme hvilken informasjon om en selv som skal tilflyte andre. Har noen behov for å holde noe hemmelig, så bør dette behovet respekteres.
Beslutningsperspektiv
Dette perspektivet på personvern dreier seg om hvordan opplysninger om enkeltpersoner brukes i beslutningsprosesser. Primært gjelder dette i saker hvor det tas en beslutning som angår en enkeltperson, og hvor det følgelig ofte er viktig for vedkommende at beslutningen tas på et forsvarlig grunnlag. Det innebærer at beslutningstakeren må ha relevante, korrekte og fullstendige opplysninger om personen. Hvis den som skal fatte en beslutning derimot har mangelfulle opplysninger, må det vises varsomhet med å fatte beslutninger på dette grunnlag.
Dette perspektivet retter med andre ord oppmerksomheten mot kvaliteten på personopplysninger og kvaliteten i behandlingen av disse. Et problem man vil være opptatt av i denne sammenheng er om saker behandles på basis av tilgjengelige data, uten at den behandlende kan vite om de er korrekte og fullstendige.
Maktperspektiv
Dette perspektivet dreier seg om den makt som ligger i det å besitte personopplysninger om andre mennesker, spesielt i forholdet mellom asymmetriske parter som for eksempel et enkeltindivid overfor det offentlige, en arbeidstaker overfor sin arbeidsgiver eller en konsument overfor kommersielle selskaper. Det er nært beslektet med beslutningsperspektivet, men omfatter også saker som ikke gjelder konkrete beslutninger. Makt kan utøves uten at det treffes beslutninger, nemlig gjennom det som kan kalles forventningsmakt, dvs. en disiplinerende virkning som følger av at en person forventer at konkrete sanksjoner vil følge av bestemte handlinger.
Dette perspektivet er også egnet til å se på politiske vurderinger av mulige tiltak som vil medføre innsamling av data som kan utøve direkte eller indirekte makt over borgerne. For eksempel kan det være slik at iverksettelse av en rekke kontrolltiltak som hver for seg oppfattes som legitime og akseptable, i sum kan framstå som overdrevne og uakseptable. Dette er det som ofte kalles ”de gode hensikters tyranni”.
Vi kan peke på følgende 5 juridisk-faglige personverninteresser:
- Bestemmelse over tilgangen til informasjon om egen person
Denne interessen beskriver det mange først og fremst forbinder med personvern, nemlig muligheten til å holde ting hemmelig og begrense tilgangen til opplysninger av personlig eller privat karakter. Denne interessen har primært å gjøre med sikring av konfidensialitet og beskyttelse av privatlivet.
- Innsyn og kunnskap
Interessen for innsyn i og kunnskap om forhold av betydning for behandlingen av opplysninger om en selv er helt grunnleggende for personvernet, fordi det er en forutsetning for at individet skal kunne ivareta sine andre personverninteresser. Innsynsretten er viktig for å kunne kontrollere hvilke data om en selv som ligger til grunn for en behandling, og slik korrigere eller komplettere opplysningene, evt kreve foreldede opplysninger slettet.
- Opplysnings- og behandlingskvalitet
Denne interessen gjelder behandling av saker hvor beslutninger tas på bakgrunn av personopplysninger, og stiller krav til kvaliteten både på opplysningene og på behandlingsprosessen. Kvalitet på opplysninger innebærer at de må være relevante, presise, fullstendige og korrekte. Kvalitet på behandling gjelder primært rutiner for registrering og prosessering i informasjonssystemer, og stiller krav om at systemet må være håndterlig, robust, tilgjengelig, pålitelig og forståelig.
- Forholdsmessig kontroll og overvåkning
Denne interessen har å gjøre med sikring av borgerne mot uforholdsmessig kontroll fra myndighetenes side. Også demokratiske samfunn har behov for å kontrollere at individer ikke opptrer i strid med samfunnets interesser, men det er viktig å sikre at kontroll- og overvåkningsnivået ikke blir så høyt at man fjerner behovet for et tillitsforhold mellom myndighetene og den enkelte. Denne interessen er viktig for å sikre individets autonomi og frihet.
- Brukervennlig behandling
Denne interessen beskriver behovet for at forvaltningen og andre som behandler personopplysninger skal møte brukeren med et menneskelig ansikt. Bakgrunnen for dette er at den enkelte skal kunne forstå og påvirke måten opplysninger om henne behandles på, for å kunne bidra til et best mulig beslutningsgrunnlag og korrekt saksbehandling.