Et spesialtilfelle av trafikkdata er loggdata fra oppkoblinger til internett.
Dette er data som oppbevares hos internettleverandører både av hensyn til fakturering (ved oppringt forbindelse) og for å kunne treffe tiltak ved misbruk av abonnementsbetingelsene, eller utlevere data til politiet i en eventuell etterforskning. Slike oppkoblingslogger vil inneholde informasjon om når brukerne har koblet seg opp på internett, og hvilke IP-adresser de for hver gang har blitt tildelt.
IP (Internet Protocol) er den protokollen som brukes for entydig å adressere alle enheter som er tilkoblet internett. Alle data på internett må sendes mellom entydige adresser for å komme fram til riktig datamaskin. Slike adresser kalles IP-adresser, og for hver gang man skal på nettet må man ha en slik adresse. De fleste større bedrifter og organisasjoner har fast IP-adresse, slik at IP-adressen kan brukes direkte til å finne ut fra hvilken organisasjon en bruker kommer. De fleste private brukere ringer opp for hver gang de skal på internett og får da tildelt dynamisk IP-adresse, hvilket vil si at det vil være ulike adresser for hver gang de kobler opp forbindelsen til nettet. Private brukere med xDSL-linje (for eksempel ADSL), eller annen "alltid på"-forbindelse til nettet kan få tildelt fast IP-adresse, men det vanligste for slike er også dynamisk IP-adresse. Da får også disse en ny IP-adresse hver gang de slår på sin PC og bredbåndsmodem, men siden de gjerne er oppkoblet svært lenge hver gang, vil internettleverandøren med jevne mellomrom (typisk hver tredje time) loggføre hvilken IP-adresse som er knyttet til en linje.
Vernet om loggdata fra oppkobling til internett med tilhørende IP-adresser er svakere enn vernet om trafikkdata fra telefoni. Når politiet i forbindelse med en etterforskning har behov for tilgang til en oversikt over trafikken knyttet til en persons telefonnumre, er de avhengige av en rettskjennelse for å få dette. Ved etterforskning som innebærer undersøkelser av en persons kommunikasjon over internett trenger de derimot ingen slik kjennelse. Politiet kan uten videre få utlevert informasjon fra internettleverandører om hvilken brukerkonto som på et gitt tidspunkt hadde en gitt IP-adresse. En brukerkonto med tilhørende IP-adresse vil derimot ikke alene entydig identifisere en person, ettersom andre enn abonnementets eier kan bruke vedkommendes konto for å koble seg til internett, for eksempel gjennom usikrede trådløse nettverk.
Mens private brukere tildeles en IP-adresse ved pålogging på internett som er helt unik for dem akkurat da, vil bedrifter og organisasjoner med fast IP-adresse som regel ha teknologi som gjør at alle brukerne deler på samme IP-adresse. Da vil alle brukerne derfra opptre med samme IP-adresse for omverdenen, mens adressekonvertering i brannmuren vil sørge for at innkommende trafikk likevel vil nå riktig bruker.